Å være flere : dikt
Forfattere: Steinar Opstad
«Å være flere» viderefører språk og motiver fra Steinar Opstads tidligere utgivelser, som for eksempel far-sønn-forholdet. Men hva skjer med jeget når faren dør? Hva representerer far i sitt fravær? Kan døden til og med by på nye muligheter for jeget? Som det heter i et av diktene: «Døden er at jeg har blitt / ett menneske mindre og ett mer». Snarere enn å konstatere sorgen spør diktene hva sorg og tap er, alvorlig og underfundig, men ikke uten humor. Mot sorg er også imaginasjonen - diktet og diktningen - en vital motkraft, og det samme er kjærligheten. Opstad skriver eksistensielle dikt, som rommer så vel personlige og politiske som metafysiske dimensjoner.
| Forlag: Gyldendal Norsk Forlag AS | Utgave: 1 utg. |
| Språk: Norsk (Bokmål) | Sidetall: 57 |
| ISBN: 9788205559417 | Vekt: 188 g |
| Innbinding: Innbundet | Utgitt: 2022 |
| Veil. pris: 299 |
Kategori: Lyrikk, Moderne lyrikk (fra 1900 og fremover), Lyrikk av en forfatter, Skjønnlitterære emner: kjærlighet og relasjoner, Skjønnlitterære emner: død, sorg, tap, Relasjoner mellom generasjoner |
Anmeldelser
«Øyeåpnende, nære og ekkoskapende tekster. Såre familierelasjoner, nakker og roller i klem, men også trøstelyden av en hund som drikker vann.»
«Opstad skriver vakkert om tingene etter som de skjer, om døden som regnestykke, om det stille livet som drøm.».
«Fenomenale dikt, hellig trass . og en ny retning i Steinar Opstads lyriske forfatterskap?»
«Aldri før har Steinar Opstads dikt vore så knivskarpe som no. Kniv sårar, men fjernar alt uvesentleg. I det ytre er det ein stillfaren, nær poesi, ofte i eit bygdelandskap. Farens død er sentralt tema, saman med ei intens leiting etter meining med eige liv og forståing av mennesket i ein kosmisk samanheng. Han skriv om død og oppstode på eit vis som minnar både om såkornets mysterium og bibelsk tekst.»
«Er det noe jeg setter pris på ved Opstads poesi, er det hans evne til å kombinere stødighet med en voldsom eksistensiell tilstedeværelse.»
«Øyeåpnende, nære og ekkoskapende tekster. Såre familierelasjoner, nakker og roller i klem, men også trøstelyden av en hund som drikker vann.»
«Opstad skriver vakkert om tingene etter som de skjer, om døden som regnestykke, om det stille livet som drøm.».
«Fenomenale dikt, hellig trass . og en ny retning i Steinar Opstads lyriske forfatterskap?»
«Aldri før har Steinar Opstads dikt vore så knivskarpe som no. Kniv sårar, men fjernar alt uvesentleg. I det ytre er det ein stillfaren, nær poesi, ofte i eit bygdelandskap. Farens død er sentralt tema, saman med ei intens leiting etter meining med eige liv og forståing av mennesket i ein kosmisk samanheng. Han skriv om død og oppstode på eit vis som minnar både om såkornets mysterium og bibelsk tekst.»
«Er det noe jeg setter pris på ved Opstads poesi, er det hans evne til å kombinere stødighet med en voldsom eksistensiell tilstedeværelse.»