Det som går tapt : naturen som forsvinner og litteraturen som forteller om den
Forfattere: Bernhard Ellefsen
Det som går tapt byr på kloke og eggende tekster som vekker engasjement for både naturen og litteraturen - og for hva de to sier om hverandre. Bakteppet for kritiker Bernhard Ellefsens bok er klima- og naturkrisen, men forfatteren er vel så opptatt av det vi står i fare for å overse i vår egen natur. Han skriver både om reiselitteratur og om litteratur som forholder seg til naturen. Tilnærmingen er åpen og nysgjerrig, med hovedfokus på nordiske forfattere. Ellefsen gir oss friske blikk på både Fridtjof Nansen og Mikkjel Fønhus. Og han er dessuten innom samtidslitteraturens forhold til naturen, slik den viser seg hos forfattere som Kerstin Ekman, Casper André Lugg og Lars Monsen. Forfatteren er heller ikke fremmed for sjangerlitteraturen, og skriver tankevekkende om Laura Ingalls Wilder, forfatteren av bøkene om «huset på prærien», og viser hvordan hun gir oss en bredere forståelse av naturmangfold og artstap.
| Forlag: Cappelen Damm AS | Utgave: 1 utg. |
| Språk: Norsk (Bokmål) | Sidetall: 263 |
| ISBN: 9788202742799 | Vekt: 315 g |
| Innbinding: Innbundet | Utgitt: 2022 |
| Veil. pris: 399 |
Kategori: Litterære essay, Litteraturhistorie og litteraturkritikk, Skjønnlitterære emner: miljøspørsmål, Miljøet, Bevaring av miljøet, Forurensning og trusler mot miljøet, Natur |
«Bernhard Ellefsen får plass til mye tenkning på liten plass når han sporer naturtapets avtrykk i bøkene som skrives underveis. [...] Invitasjonen inn i dette rommet som Ellefsens bok utgjør, bør ingen gå glipp av.»
«Jeg har stor sans for et slikt utgangspunkt. Det at tidligere diktning er en type tidsvitner vi bør lytte til, for å unngå det Ellefsen kaller «nåtidsarroganse». [...] Her er Ellefsen inne på noe i denne engasjerte og personlige essaysamlingen.»
«'Det som går tapt' er øyeåpnende essay om relasjonene mellom mennesker, språk og en natur i total omkalfatring [...] Måtte et stort mangfold av lesere gruble videre på hvordan innsiktene i denne utgivelsen kan få kollektiv slagkraft i et samfunn hvor vi mister natur [...]»
«Heller enn definitive svar, byr 'Det som går tapt' først og fremst på en rekke spørsmål. Ellefsen er opptatt av at litteraturen skal inneha det han - med referanse til Jan Kjærstad - kaller 'spørrekraft'. Han argumenterer godt for at naturlitteraturen går 'til kjernen av problemet', og at det er et fruktbart sted for å tenke over forholdet mellom mennesker og natur i den økologiske krisetiden vi befinner oss i.»
«Ellefsen mener at vi må revolusjonere tenkemåten og natursynet vårt for å klare å bremse det voldsomme naturtapet vi har satt i gang. Dette er altså ikke ei bok som meisler ut hvordan vi skal komme oss ut av uføret vi befinner oss i. Snarere er det erkjennelse Ellefsen er ute etter, og her lykkes han usedvanlig godt.»