Den nye offentligheten : strukturendring og deliberativ politikk
Forfattere: Jürgen Habermas
Jürgen Habermas (f. 1929) ble internasjonalt kjent med sin første bok Borgerlig offentlighet i 1962, og 60 år senere tar han opp igjen de samme diskusjonene i Den nye offentligheten. I to ulike tekster og et intervju, drøfter Habermas hvordan de tradisjonelle mediene kommer i skyggen av nye sosiale medier og e plattformer som nå dominerer det offentlige ordskiftet. I dette ordskiftet får populister og elitister kjempe om plassen, og den frie uavhengige pressen og den politiske debatten blir mindre synlig. Nye kommunikasjonsformer skaper endringer i den politiske offentligheten. Dette innebærer en strukturell endring av den offentlige sfæren, som igjen har konsekvenser for den demokratiske meningsdannelsen. Den nye offentligheten. Strukturendring og deliberativ politikk er oversatt av Anders Dunker. Etterordet er skrevet av Pål Veiden.
| Forlag: Cappelen Damm AS | Utgave: 1 utg. |
| Språk: Norsk (Bokmål) | Sidetall: 114 |
| ISBN: 9788202793210 | Vekt: 155 g |
| Innbinding: Heftet | Utgitt: 2023 |
| Veil. pris: 249 |
Kategori: Idéhistorie, Politiske strukturer: demokrati, Emner i filosofi, Sosial og politisk filosofi |
| Serie: Cappelens upopulære skrifter |
«Teksten til Veiden er nyttig og god lesnad, og han er ispedd både undring og lun humor. Omsetjaren Anders Dunker har òg gjort utmerkt arbeid [...] Ein lyt vere ørlite habermasochistisk for å arbeide seg gjennom første del av boka. Meiningane er samantrengde, og det er mangt gammalt ein vert mint om. Men så losnar det, og ein skjønar etter kvart at dette er ei viktig bok å verte kjend med.»
«Tatt i betraktning at Den nye offentligheten er utgitt av en 93 år gammel forfatter, er teksten overraskende tilstedeværende. Habermas har trolig rett i at de nye sosiale mediene i liten grad har bidratt til å demokratisere eller på noen måte høyne kvaliteten i det offentlige ordskiftet.»
«Boken er også kjærkommen fordi den tar opp spørsmål om offentligheten som er relevant for den nye generasjonen av mediebrukere, som kanskje i hovedsak kjenner offentligheten gjennom bruk av digitale medier. I tillegg kan den nok fungere som en vei inn i Habermas' tenkning for en ny generasjon av interesserte, da den både er lettfattelig og konsentrert.»