Det gule bladet, den svarte pupillen : dikt
Forfattere: Katrine Heiberg
Det gule bladet, den svarte pupillen er en samling dikt om språk og ensomhet, fellesskap og frihet. Gjennomgående reflekterer diktene over hvor frie vi egentlig er når vi trer inn i språket eller velger en livsvei. Forholdet mellom avsondrethet og fellesskapsfølelse tematiseres og formuleres på ulike måter, i et språk som forener bilde og tanke, poetisk lek og meningsdannelse. Heibergs dikt veksler mellom bortvendthet og henvendelse, og balanserer mellom strenghet og følelse, villskap og sårbarhet. Det lyriske jeg-et er hengitt til verden, men i beskrivelsene av verden finnes en lengsel etter noe annet, og en egenrådig vilje som krever konfrontasjon, lidenskap og ærlighet.
| Forlag: Gyldendal Norsk Forlag AS | Utgave: 1 utg. |
| Språk: Norsk (Bokmål) | Sidetall: 56 |
| ISBN: 9788205510739 | Vekt: 93 g |
| Innbinding: Heftet | Utgitt: 2018 |
| Veil. pris: 299 |
Kategori: Moderne lyrikk (fra 1900 og fremover), Lyrikk av en forfatter |
Anmeldelser
«Debutanten Katrine Heiberg utforsker velkjente eksistensielle konflikter på nye, spennende måter. [...] En overbevisende debut. En troverdig og lavmælt søken etter svar som neppe finnes.»
«Et friskt pust i samtidspoesien. [...] Det gule bladet, den svarte pupillen består av solide og fininnstilte dikt som handler om språk og erkjennelse.»
«Heiberg brukar poesien til å tenkje med, og dikta hennar verkar inn på kvarandre, både gjentek og spelar vidare på kvarandre, og skapar slik eit større tematisk rom: Her får den vanskelege trongen til fridom og den like vanskelege viljen til fellesskap spele seg ut samstundes. [...] Heibergs dikt har ein eigen, stille sjarm.»
«Debutanten Katrine Heiberg utforsker velkjente eksistensielle konflikter på nye, spennende måter. [...] En overbevisende debut. En troverdig og lavmælt søken etter svar som neppe finnes.»
«Et friskt pust i samtidspoesien. [...] Det gule bladet, den svarte pupillen består av solide og fininnstilte dikt som handler om språk og erkjennelse.»
«Heiberg brukar poesien til å tenkje med, og dikta hennar verkar inn på kvarandre, både gjentek og spelar vidare på kvarandre, og skapar slik eit større tematisk rom: Her får den vanskelege trongen til fridom og den like vanskelege viljen til fellesskap spele seg ut samstundes. [...] Heibergs dikt har ein eigen, stille sjarm.»