Fellesskapets kunst : bastardium
Forfattere: Freddy Fjellheim
Essaysamling fra en av våre mest særpregede forfattere. Fellesskapets kunst bærer undertittelen bastardium. Her diskuterer forfatteren hvilke konsekvenser vår behandling av barn og gamle har, og hvordan vårt sosiale samspill og vår medieoffentlighet bidrar til klimakrisen. Gjennom sin særegne skrivemåte, hvor ulike sjangere går inn i hverandre og stadig danner nye forståelseshorisonter, krever Fellesskapets kunst en større langsomhet i både lesning og erfaring. Her berøres menneskelivets mange aspekter. Barndom, sykdom, alderdom, litteraturen og medieoffentligheten; alt behandlet med den akutte bevisstheten om en forestående klimakrise. Fellesskapets kunst er en unik essaysamling, som maner til et større, kollektivt ansvar, og gjennom sitt språk og sine virkemidler er den et bastardium i ordets rette forstand.
| Forlag: Cappelen Damm AS | Utgave: 1 utg. |
| Språk: Norsk (Bokmål) | Sidetall: 327 |
| ISBN: 9788202337780 | Vekt: 593 g |
| Innbinding: Heftet | Utgitt: 2010 |
| Veil. pris: 369 | Kategori: Litterære essay |
"Friske og syke, klima og politikk, analyseres med sjelden tydelighet."
"Fjellheim er en setningsfiksert perfeksjonist, en sakprosaens Flaubert(...)Han er en forfatter som tar språkets arbeid innover seg, og bryter med kraftige setninger inn i fastsementerte forståelsesmønstre og stereotypier."
"Man kan være enig eller uenig med forfatteren, man kan bli provosert og irritert av hans skråsikkerhet og (rettferdige) harme, men det hersker ingen tvil om at dette er skrivekunst fra øverste hylle, i mange passasjer like retorisk elegant, intelligent og avansert, og like sitatvennlig, som nevnte Georg Johannessen."
"I essaysamlingen «Fellesskapets kunst» dundrer Freddy Fjellheim løs med feberhet energi på nasjonens politiske alterbilder(...)Fjellheims språkbevissthet er ren krystall. Sjelden kan vi lese en bok på norsk hvor det frister oss mer å hente sitater."
"Han skriver verken i overført betydning eller terapeutisk. Men rett ut og helt inn. En rebell som ikke tar vår «lille frykt» og unnfallenhet overfor kronisk syke på ramme alvor."