Hvorfor hjerte nummer to? : et dikt
Forfattere: Øyvind Rimbereid
Tiende diktsamling til en av Norges mest sentrale poeter. Nå som det igjen e kveld klyppe eg med sakså mi i sløret framfor meg, så bler det igjen ein liden gløtt og eg kan stirra ud på den andre sidå, der ude e eg allerede sytten, eller tretti. Dette e før eg sovne. Dette e bare sakså si tid. Då kan eg se inn der sakså har åbna opp. Det e et slør bag meg òg, i det klyppe eg aldri, det må bare henga. Ting andre eier har en tendens til å forsvinne, når den unge gutten Jim er i nærheten. Iallfall når tanta og Gud ser en annen vei. Tikronersedler, et skrujern - eller en tennisball. Er det derfor folk har gjerder? I etasjen under flytter den syke jenta Thea inn, sammen med moren. Sakte, skritt for skritt, beveger hun seg fra skolen, gjennom gatene, til hun kommer hjem til det nye rommet sitt, hvor hun klipper og skjærer i rødt og blått papir. Men kan man også klippe gjennom stoffet tilværelsen er laget av? Hvorfor hjerte nummer to handler om et umake vennskap i en annen tid. Øyvind Rimbereids tiende diktsamling er en poetisk dialog, i veksling mellom bokmål og stavangerdialekt, som på følsomt vis demonstrerer at et skrått blikk på tilværelsen kan være like rett.
| Forlag: Gyldendal Norsk Forlag AS | Utgave: 1 utg. |
| Språk: Norsk (Bokmål) | Sidetall: 86 |
| ISBN: 9788205591608 | Vekt: 346 g |
| Innbinding: Innbundet | Utgitt: 2023 |
| Veil. pris: 349 |
Kategori: Moderne lyrikk (fra 1900 og fremover), Lyrikk av en forfatter, Skjønnlitterære emner: oppvekst |
Ved første gjennomlesning virket «Hvorfor hjerte nummer to» som en svakere diktsamling enn Øyvind Rimbereids beste. Men jo lenger jeg kom inn i boka, (...) dess mer inntrykk gir tekstene, som uttrykk for barnlige visjoner. (...) Rimbereids bok viser kort og godt at fortellende dikt fortsatt kan ha både estetisk og utopisk kraft.
Tro, håp og kjærlighet smelter sammen i Øyvind Rimbereids skimrende langdikt. (...) Øyvind Rimbereid har nærmest gjort det til sitt varemerke å skrive fortellinger som sprenger seg ut av prosaens rammer. Diktet er hans form, og den behersker han med en selvfølgelighet stø som fjell. Likevel bringer han stadig nye erfaringer og uttrykksmåter inn i skrivingen sin.
Med sin blanding av det konkrete og det vage er det noe spennende med disse strofene. Jeg kan lese dem både med hvilepuls og uten.
Det er ei omfattande bok han har skrive, med mange substansfylte, ekspansive dikt. Etter Stein Mehren er Øyvind Rimbereid lyrikaren som verkeleg meistrar langdiktet, og det kjennest frigjerande i eit land der gjerne det korte, lyriske dikt vert dyrka.
Årets dikt fra Rimbereid ligner ikke faste håndtrykk, dikt som liksom sementerer sin egen mening i sin form. De er heller som lette berøringer, kanskje vanskeligere å tro på, men også mer dragende.
Det er ei glede å møta denne typen dikting. Det får meg til å tenkja på verkeleg store lesaropplevingar, som noveller og romanar av Tarjei Vesaas. Rimbereid skapar eit litterært univers der to unge menneske som er i utkanten av det vanlege, utanfor fotballbane og andre sosiale aktivitetar, får fortelja om sine observasjonar og kjensler, om sine overlevingsstrategiar og sitt liv.
Rimbereids diktbok set ord på alvoret, men er i tillegg til tider uventa morosam og spennande. Les langsamt og om igjen! For dette er ei bok som er vel eigna til å tenke vidare med når vi no går inn i ei mørkare tid.