Ingen skal høre hvor stille det er
Forfattere: Benedicte Meyer Kroneberg
Romanen skildrer Hannas oppvekst og hvordan det var å være alene med moren, som hun så på som tre ulike personer: Kråka, Nattfugl og Mamma. Kråka har hun hemmeligheter med, Nattfugl er mørk og skremmende, og best av de tre liker hun Mamma. Hanna trekkes mellom lojaliteten til moren, og farens ønske om at alt skal være ryddig og greit. Hannas egne vanskeligheter må hun holde for seg selv, for at ikke noe forferdelig skal skje. Ingen skal høre hvor stille det er er fortalt gjennom stemmen til et barn som i alle henseender blir tvunget til å megle mellom sin trofasthet til foreldrene og egen lykke.
Forlag: Cappelen Damm AS | Utgave: 1 utg. |
Språk: Norsk (Bokmål) | Sidetall: 136 |
ISBN: 9788202362584 | Vekt: 94 g |
Innbinding: Heftet | Utgitt: 2011 |
Veil. pris: 229 | Kategori: Moderne litteratur |
Anmeldelser
"(...)Benedicte Meyer Kronebergs Ingen skal høre hvor stille det er er beste debutroman."
"Boken vekker et vell av betraktninger hos en leser."
"Debutant Benedicte Meyer Kroneberg er fingernæm i skildringa av ansvaret som blir lagt på vesle Hanna, og forteljarrøysta i Ingen skal høre hvor stille det er minner meg om Merete Lindstrøms tette og sterke prosa. I delar av Kronebergs roman finst eit eksistensielt ubehag midt i det enkle og fint ladde språket,"
"Nettopp i denne språklige styrken åpnes også potensialet for en spennende ny forfatterstemme i norsk litteratur.(...) Kronebergs debutroman er både rørende og rystende."
Kroneberg skriver godt, jeg tror på fortellingen hennes. Karakterene er klare og tydelige. Noen steder brytes teksten opp av naturlyriske partier, partier som kontrasterer den følelsesmessige intensiteten i historien på en var og vakker måte.
"(...)Benedicte Meyer Kronebergs Ingen skal høre hvor stille det er er beste debutroman."
"Boken vekker et vell av betraktninger hos en leser."
"Debutant Benedicte Meyer Kroneberg er fingernæm i skildringa av ansvaret som blir lagt på vesle Hanna, og forteljarrøysta i Ingen skal høre hvor stille det er minner meg om Merete Lindstrøms tette og sterke prosa. I delar av Kronebergs roman finst eit eksistensielt ubehag midt i det enkle og fint ladde språket,"
"Nettopp i denne språklige styrken åpnes også potensialet for en spennende ny forfatterstemme i norsk litteratur.(...) Kronebergs debutroman er både rørende og rystende."
Kroneberg skriver godt, jeg tror på fortellingen hennes. Karakterene er klare og tydelige. Noen steder brytes teksten opp av naturlyriske partier, partier som kontrasterer den følelsesmessige intensiteten i historien på en var og vakker måte.