Kom aldri nærmere
Forfattere: Sondre Midthun
Fra tid til annen kom han opp på soverommet, ofte flere ganger om dagen. Uten å si noe satte han seg på sengekanten, la hodet på skakke, ventet på at jeg skulle fortelle, men etter å ha sittet der lenge uten å få respons, reiste han seg og gikk. Jeg kommer tilbake, pleide han si, som en trussel, en understreking av at jeg før eller siden måtte snakke, før han lukket døren og forsvant ned trappen. Etterpå listet jeg meg ut, hentet øksen hans i vedskjulet, løp langt inn i skogen hvor jeg hogg løs på trestammene til armene og skuldrene verket, til jeg nesten ikke greide å holde meg oppreist. Først da subbet jeg hjemover, satte øksen fra meg i vedskjulet og gikk for å legge meg. Under en sommerdag på hytta begynner et dystert kapittel i en families liv. Fra kjøkkenskapene fjernes minnene, i ei myr i skogen bankes et trekors på plass. En fars mørke truer med å viske ut en hel familie.
Forlag: Cappelen Damm AS | Utgave: 1 utg. |
Språk: Norsk (Bokmål) | Sidetall: 227 |
ISBN: 9788202388164 | Vekt: 156 g |
Innbinding: Heftet | Utgitt: 2012 |
Veil. pris: 229 | Kategori: Moderne litteratur |
Serie: Kjølstad - 1 |
"Dette er en nervepirrende roman som det er vanskelig å legge fra seg(...)"
"Midthun skriver med et følsomt og kontrollert språk, og en distanse som gjør at stoffet ikke blir kvelende. Boka er en løfterik debut og blir en av høstens sterkeste."
"Midthun har levert en stø debut, og han imponerer særlig på to områder. I beskrivelsen av guttens atferdsforandringer fra jovial sønn til destruksjonsdrevet ulv i fåreklær. Og i komposisjonen av enkeltscener (man ser dem for seg som i en film) så vel som i fremdriften i fortellingen."
Kort sagt, Midthun imponerer ? ikkje minst ved å få velkjente motiv som eit konfliktfylt far-son forhold og ein ung manns vanskelege oppvekst ein stad i utkant-Noreg til å framstå forfriskande nytt.(...)dette er ein gnistrande god debut og tidvis heilt strålande romanhandverk.
"I sum er Kom aldri nærmere en troverdig og nattsvart skildring av et barns blikk på verden under en plaget fars altomsluttende terror. Det er en bok om sorg og tap, skrevet fram i et dempet og klart språk, der den ene scenen naturlig belyser og forsterker den andre. Debutanten Sondre Midthun skriver så godt at det gjør vondt."
"det som skiller Kom aldri nærmere fra den gemene hopen, er et klokkeklart språk. Midthun faller aldri for fristelsen til å smøre på med språk. Dramaene får utspille seg i naturlig tempo og fortelles sobert gjennom den vesle guttens blikk og evne til observasjon(...) Sondre Midthun er debutant med klassisk fortelling som svir."