Kråkesang : dikt
Forfattere: Karin Haugane
Kråkesang er en diktsyklus om kvinner i tre generasjoner. Vi følger Anna Bergmann gjennom livet, fra en barndom i ytre sett fine omgivelser med lek og bading i rik natur, men der også vold truer
Les mer... og oppløser. Moren Maria er diktets hovedperson. Samlingen er et rekviem over en mor.Gjennom myter, fortellinger og grell virkelighet skriver Karin Haugane om en mors lidelse og datterens kamp, for å bryte ut av den brutale tradisjonen hun er født inn i. Draumkvedet, folkesang og ulike målformer omdanner lyrikerens egne erfaringer til et storslagent dikt.
| Forlag: Gyldendal Norsk Forlag AS | Utgave: 1 utg. |
| Språk: Norsk (Bokmål) | Sidetall: 79 |
| ISBN: 9788205603004 | Vekt: 214 g |
| Innbinding: Innbundet | Utgitt: 2024 |
| Veil. pris: 399 |
Kategori: Moderne lyrikk (fra 1900 og fremover), Lyrikk av en forfatter, Skjønnlitterære emner: kjærlighet og relasjoner |
Anmeldelser
Karin Haugane skriv dikt med ein særeigen mytisk og forheksande dåm over seg. […] Det er ein heilt særeigen mytisk og forheksande dåm over språkføringa i Kråkesang. Ja, tekstane teiknar opp eit svermande, nesten eventyrliknande univers, der lesaren blir trekt i retning av folkevisa, balladane og steva.
KRÅKESANG har linjer og strofer som rager i lyrikklandskapet på sin egen finslipte måte. 'Jentungen går omkring blant dem som valgte / Hun kikker på alt de gjør i skygger og hus.' - her tar enkelheten form av en naturlig prosaisk friskhet, som får med det gåtefulle i outsideren Anne som går rundt og spionerer. 'Skygger og hus', der har du et skinnende poetisk korn.
Det er fleire ting som gjer at Karin Haugane sin forfattarskap skil seg ut. Ein ting er at bøkene hennar vender attende til ei traumatisk oppleving, men slik eg les henne, maktar ho heile tida å variera uttrykket og innfallsvinklane, slik at det vert skrivekunst på høgt nivå og stadig er både gripande og fascinerande å lesa. [...] Det er inderleg og intenst, men òg vakkert – og på eit vis meir leikande enn før, både språkleg og komposisjonsmessig.
Karin Haugane skriv dikt med ein særeigen mytisk og forheksande dåm over seg. […] Det er ein heilt særeigen mytisk og forheksande dåm over språkføringa i Kråkesang. Ja, tekstane teiknar opp eit svermande, nesten eventyrliknande univers, der lesaren blir trekt i retning av folkevisa, balladane og steva.
KRÅKESANG har linjer og strofer som rager i lyrikklandskapet på sin egen finslipte måte. 'Jentungen går omkring blant dem som valgte / Hun kikker på alt de gjør i skygger og hus.' - her tar enkelheten form av en naturlig prosaisk friskhet, som får med det gåtefulle i outsideren Anne som går rundt og spionerer. 'Skygger og hus', der har du et skinnende poetisk korn.
Det er fleire ting som gjer at Karin Haugane sin forfattarskap skil seg ut. Ein ting er at bøkene hennar vender attende til ei traumatisk oppleving, men slik eg les henne, maktar ho heile tida å variera uttrykket og innfallsvinklane, slik at det vert skrivekunst på høgt nivå og stadig er både gripande og fascinerande å lesa. [...] Det er inderleg og intenst, men òg vakkert – og på eit vis meir leikande enn før, både språkleg og komposisjonsmessig.