Metamorfoser

Metamorfoser

Gyldendal Norsk Forlag AS

  • Vanlig pris 599 kr Salgspris 525 kr
    Enhetspris per 
Inkl. avgifter. Frakt beregnes i kassen.

+ -

Forfattere: Publius Ovidius Naso

Ovids Metamorfoser ble sannsynligvis skrevet rundt 8 e.Kr., da dikteren ble landsforvist av keiser Augustus. Eposet, som her for første gang i sin helhet er gjendiktet til norsk, regnes

Les mer... som Ovids hovedverk og er et av de viktigste litterære verkene i verdenshistorien. Med forvandlinger som bærende motiv skildrer verket verdens historie, fra alt livs første opphav til Ovids egen samtid. Eposet er vårt største enkeltstående reservoar av greske og romerske myter, og omfatter beretningene om Ekko og Narkissos, Persevs og Andromeda, Jason og Medea, Minotauren i labyrinten, Daidalos og Ikaros, og Orfevs og Evrydike, for å nevne noen. Alt er skildret med et uforlignelig verbalt og visuelt overskudd og et helt særegent narrativt driv, som alltid tar den enkeltes skjebne, det være seg som plante, dyr, menneske, naturvesen, monster eller gud, på alvor. Verkets innflytelse på ettertidens litteratur, kunst og tanke har vært makeløs helt inn i vår tid.


Les hele anmeldelsen i Vinduet her: .

Forlag: Gyldendal Norsk Forlag AS Utgave: 1 utg.
Språk: Norsk (Bokmål) Sidetall: 776
ISBN: 9788205587762 Vekt: 1398 g
Innbinding: Innbundet Utgitt: 2024
Veil. pris: 599 Kategori: Antikkens greske og romerske litteratur,
Klassisk lyrikk skrevet før 20. århundre
Serie: Kanon : antikkens litteratur på norsk
Anmeldelser

Når det nå endelig – etter over to tusen år – foreligger en helstøpt, komplett og gnistrende god oversettelse til norsk av denne klassikernes klassiker, ført i pennen av landets fremste Ovid-formidler, professor Thea Selliaas Thorsen, og utgitt med pomp og prakt i Gyldendals monumentale Kanon-serie, er det en begivenhet som kan få uoverskuelige konsekvenser for fremtiden.

Også omsetjinga er eit storverk: over 500 sider latin forvandla til norsk. (…) Det var lett for Ovid, han skreiv kva han ville på sitt eige språk og på heksametervers som det var tradisjon for i Roma. Thorsen er tvinga til å seie ‘det same’ som Ovid, men på norsk. Og ho har fortenestefullt valt å nytta det same versemålet som Ovid, noko som krev språklege offer. Men Thorsen er både lydhøyr og oppfinnsam. Lesarane, som får instruksjonar i innleiinga, vil snart finna flyten i versa.