Nytte og utførte gjerninger : dikt
Forfattere: Tone Hødnebø
«Substantivet kom før verbet,» skriver Tone Hødnebø i et dikt, og forsøker å huske hvordan språket tar styringen over bevisstheten. Diktene kan leses som en kampsone mellom det vi erfarer umiddelbart, og det vi forsøker å forklare eller fortelle til noen andre enn oss selv. Sentrale motiver som går igjen, er knyttet til hvordan vi speiler oss i omgivelsene og omvendt - og hvordan vi kan vite om det vi ser og hører, er sant. Noe er for bestandig, og noe er flyktige historier. Men hva skjer når man husker feil, kronologien byttes om på, og diktene skrives baklengs? Et annet spørsmål er om det er mest overflod av setninger eller tall. I disse diktene skriver Hødnebø fram en personlig erkjennelse av at det som er mistet eller glemt, finnes langt inne i mørket.
| Forlag: Gyldendal Norsk Forlag AS | Utgave: 1 utg. |
| Språk: Norsk (Bokmål) | Sidetall: 75 |
| ISBN: 9788205421516 | Vekt: 130 g |
| Innbinding: Heftet | Utgitt: 2016 |
| Veil. pris: 299 |
Kategori: Moderne lyrikk (fra 1900 og fremover), Lyrikk av en forfatter |
Anmeldelser
6 av 6 hjerter «Diktekunsten til Hødnebø viser at håp og drømmer tilhører tiden som et abstrakt system, skapt av mennesker. Evnen til å forestille oss andre, mulige verdener er felles for dikterne, filosofene, vitenskapskvinner og menn.»
«Diktsamling som appellerer ved sin pragmatiske tittel og sin poetiske-intellektuelle tenkemåte. Med ein sjølvgranskande skrivemåte og eit blikk på tid, minne og sanning kommenterer Hødnebøs dikt indirekte haustens snakkis 'verkelegheitslitteratur', mellom anna slik: 'Minst én av oss husker feil / og fortiden skrives om til framtid.'»
«Hødnebøs dikt er selvgranskende gåter som belyser livets paradokser.»
«Hødnebøs grepp är att vara kortfattad. Ur det tillknäppta tilltalet växer en självkänsla fram. En lyrisk värld där upprepningen är ett huvudsakligt modus. Där det handlar om att förhålla sig till något som redan existerar. Hon skriver en hisnande slags dikt, som jag skulle vilja kalla vertikal . till skillnad från mången samtida dikt, som lägger sig horisontellt över sitt innehåll. Här går rörelsen uppåt och nedåt, i ascension och descension. Med brasklappen att ascensionen är av profan art.»
«Historie, hukommelse og forståelse er tre av pilarene i Tone Hødnebøs nye diktsamling. Igjen viser hun sitt karakteristiske, poetiske grep, på de store linjene, de talende detaljene. Hun henter inn håndplukkede historiske skjebner . gjerne tilsidesatte kvinners: konkubiner og kjemikere, og matematikere: Teano, Lovelace og Noether. Hun leker med paradoksale, interessevekkende utsagn: Om kroppen: «. hjertet, som er det mest kompliserte organet, er begynnelsen på slutten». Og om verden.»
«Fremfor alt er hun opptatt av muligheten (og umuligheten) av å fortolke og forstå det allerede skjedde, av forskjellen på nå og etterpå, av skriveakten og den påfølgende leseakten. Elegant tematisk innbygget i boka plasserer hun omskrevne variasjoner av de første diktene til slutt. Hødnebø er en nysgjerrig poet, som sjonglerer både ord og tall, telling og fortelling. Og så er hun åpent villig til å slippe inn mer lys, gjennom sprekkene: «For å få vite noe må jeg rydde plass til tvilen.»»
«Tone Hødnebø med ny diktsamling etter åtte år er ei .storhending i norsk lyrikk: Lærde og utfordrande dikt, ofte i språk henta frå realvitskap, som tvingar lesaren til å sjå stadig nye samanhengar og stilla spørsmål ved etablerte posisjonar. [...] Tone Hødnebø skriv eit uvanleg godt og stilsikkert riksmål, med sans for dei fine valørane i språket.»
«[D]iktene i Nytte og utførte gjerninger fremstår åpnere, men samtidig enda mer bestemte enn i tidligere samlinger. Dikterjegets verdensholdning er skeptisk, hun slår fast at «den machiavelliske verden tar større og større plass». Samtidig holdes handling, det å «bruke verbet,/ ikke leve som en mumie», frem som et ideal. Å bruke verbet, å skrive, synes for Hødnebø å være ensbetydende med å ta hele den nå- og fortidige verdens ustadighet i øyesyn.»
«Tone Hødnebøs dikt gir svimlende innsikt i personlig sannhet.»
«Et klart høydepunkt Tone Hødnebøs første diktsamling på åtte år er noe av det beste fra bokåret 2016.»
6 av 6 hjerter «Diktekunsten til Hødnebø viser at håp og drømmer tilhører tiden som et abstrakt system, skapt av mennesker. Evnen til å forestille oss andre, mulige verdener er felles for dikterne, filosofene, vitenskapskvinner og menn.»
«Diktsamling som appellerer ved sin pragmatiske tittel og sin poetiske-intellektuelle tenkemåte. Med ein sjølvgranskande skrivemåte og eit blikk på tid, minne og sanning kommenterer Hødnebøs dikt indirekte haustens snakkis 'verkelegheitslitteratur', mellom anna slik: 'Minst én av oss husker feil / og fortiden skrives om til framtid.'»
«Hødnebøs dikt er selvgranskende gåter som belyser livets paradokser.»
«Hødnebøs grepp är att vara kortfattad. Ur det tillknäppta tilltalet växer en självkänsla fram. En lyrisk värld där upprepningen är ett huvudsakligt modus. Där det handlar om att förhålla sig till något som redan existerar. Hon skriver en hisnande slags dikt, som jag skulle vilja kalla vertikal . till skillnad från mången samtida dikt, som lägger sig horisontellt över sitt innehåll. Här går rörelsen uppåt och nedåt, i ascension och descension. Med brasklappen att ascensionen är av profan art.»
«Historie, hukommelse og forståelse er tre av pilarene i Tone Hødnebøs nye diktsamling. Igjen viser hun sitt karakteristiske, poetiske grep, på de store linjene, de talende detaljene. Hun henter inn håndplukkede historiske skjebner . gjerne tilsidesatte kvinners: konkubiner og kjemikere, og matematikere: Teano, Lovelace og Noether. Hun leker med paradoksale, interessevekkende utsagn: Om kroppen: «. hjertet, som er det mest kompliserte organet, er begynnelsen på slutten». Og om verden.»
«Fremfor alt er hun opptatt av muligheten (og umuligheten) av å fortolke og forstå det allerede skjedde, av forskjellen på nå og etterpå, av skriveakten og den påfølgende leseakten. Elegant tematisk innbygget i boka plasserer hun omskrevne variasjoner av de første diktene til slutt. Hødnebø er en nysgjerrig poet, som sjonglerer både ord og tall, telling og fortelling. Og så er hun åpent villig til å slippe inn mer lys, gjennom sprekkene: «For å få vite noe må jeg rydde plass til tvilen.»»
«Tone Hødnebø med ny diktsamling etter åtte år er ei .storhending i norsk lyrikk: Lærde og utfordrande dikt, ofte i språk henta frå realvitskap, som tvingar lesaren til å sjå stadig nye samanhengar og stilla spørsmål ved etablerte posisjonar. [...] Tone Hødnebø skriv eit uvanleg godt og stilsikkert riksmål, med sans for dei fine valørane i språket.»
«[D]iktene i Nytte og utførte gjerninger fremstår åpnere, men samtidig enda mer bestemte enn i tidligere samlinger. Dikterjegets verdensholdning er skeptisk, hun slår fast at «den machiavelliske verden tar større og større plass». Samtidig holdes handling, det å «bruke verbet,/ ikke leve som en mumie», frem som et ideal. Å bruke verbet, å skrive, synes for Hødnebø å være ensbetydende med å ta hele den nå- og fortidige verdens ustadighet i øyesyn.»
«Tone Hødnebøs dikt gir svimlende innsikt i personlig sannhet.»
«Et klart høydepunkt Tone Hødnebøs første diktsamling på åtte år er noe av det beste fra bokåret 2016.»