Positiv angst i individ, gruppe og organisasjon : et organisasjonspsykologisk perspektiv

Forfattere: Paul Moxnes

Angst er energi som - hvis forholdene legges til rette - kan brukes som en konstruktiv kraft. Angst er også et av de mest sentrale begrepene i psykologien og en viktig følelse i alt endringsarbeid. Likevel snakkes det lite om angst i organisasjon og ledelse. Denne boken både presenterer teori og gir eksempler på hvordan angsten fremtrer i forskjellige situasjoner hos ulike mennesker. Forfatteren deler rundhåndet av sine egne erfaringer og refleksjoner. Det er det friske i angsten det handler om, om gruppepsykologi og kommunikasjon. Boken henvender seg til alle som vil ha et nytt perspektiv på egen angsterfaring, til mennesker som vil bli tryggere, til ledere, personalansvarlige og konsulenter som ønsker å forstå og forbedre det mellommenneskelige samspillet. Ikke minst retter den seg mot studenter i økonomisk-administrative utdanninger, psykologi og pedagogikk. Denne fjerde utgaven av boken er gjennomgående og grundig revidert. Sagt om tidligere utgaver av boken: «En nytelse å lese» Psykologtidningen, Stockholm. «Det er en vesentlig bok, skrevet på en ny måte, om et viktig emne» Arne Næss, professor emeritus, Universitetet i Oslo. «En vitenskapsmann som våger å tre personlig frem... Man tror på Paul Moxnes» Finn Jor, kulturredaktør, Aftenposten «Boken fortjener en stor leserkrets» Tove Strand «Den beste boka jeg har lest på to år, minst» Svein Otto Aarland, 1.amanuensis i psykologi, Universitetet i Bergen «Dette er nyttig kunnskap i disse tider hvor arbeidslivet er i sterk endring... En fremstilling så klar at ikke-psykologer henger med.» Marit Åstvedt, soussjef, Sparebankforeningen i Norge «De to siste kapitlene er noe av det beste denne anmelder har lest om angst.» Tidsskriftet Bare angst, Bergen «Positiv angst har gjort meg tryggere. En ginseng for sjela.» Anneli Sande, organisasjonscoach «Boken fortjener å bli kjent, lest og skattet. Moxnes har ført angstforskningen - på en lettlest måte - frem til et vitenskapelig høydenivå.» Fridtjof Fluge, professor emeritus, Universitetet i Bergen