Rase

Rase : en vitenskapshistorie

Cappelen Damm AS

  • 229 kr
    Enhetspris per 
Inkl. avgifter. Frakt beregnes i kassen.


Forfattere: Jon Røyne Kyllingstad

Forestillinger om «menneskeraser» har vært sentrale samfunnsmessig premissleverandører gjennom flere hundre år. De har vært brukt til å forsvare kolonialisme, slaveri og folkemord - men også gitt utallige små og store utslag i måten samfunn er organisert på - fra skolevesen til eiendomsforvaltning og medisin. I denne boken viser historikeren Jon Røyne Kyllingstad hvordan forskjellige vitenskapsdisipliner har vært brukt - og latt seg bruke - til å forsvare og forklare et biologisk hierarki der mennesker av forskjellig herkomst har ulik verdi. «Raseforestillinger har vært vevd sammen med fordommer, ideologier, politikkutforming, handlinger og maktbruk både globalt og lokalt. Tenkemåter, ideologier, kunnskaper og ideer, inkludert raseideer, beveger seg over landegrenser.» Også i norsk vitenskapshistorie finnes det tunge innslag av rasetenkning, en ofte oversett del av vår akademiske arv som her trekkes frem i lyset. Med imponerende faglig bredde fører forfatteren leseren gjennom et mangefasettert historisk landskap, og viser i tekst og bilder hvordan rasetenkningen har preget både vitenskapene og samfunnet i langt større grad enn vi til nå har anerkjent.

Forlag: Cappelen Damm AS Utgave: 1 utg.
Språk: Norsk (Bokmål) Sidetall: 420
ISBN: 9788202830243 Vekt: 365 g
Innbinding: Heftet Utgitt: 2024
Veil. pris: 229 Kategori: Rasisme og rasediskriminering,
Historie,
Vitenskapshistorie,
Genetikk (ikke-medisinsk)
Anmeldelser

«Kyllingstad er sannsynligvis den i Norge som har beste oversikt over rasevitenskapens historie i dag. Boken er grundig, etterrettelig og får frem nyanser som ofte har forsvunnet i andre fremstillinger. Saklighetsnivået er høyt.»

«Ei kort bokmelding kan ikke yte et så veldokumentert og mangfoldig verk rettferdighet, men la det også være nevnt at den faglige - og ufaglige - diskusjonen om forholdet mellom majoritetsbefolkninga og samer, kvener og andre minoriteter naturlig nok har fått brei plass.»