Trist som faen : fortellinger
Forfattere: Ari Behn
'Fortellinger' har Ari Behn kalt sitt debutarbeid, og det er nettopp fortellerkunsten som står i fokus i boken Trist som faen. I femten fortellinger av varierende lengde greier Ari Behn, med få setninger og korte riss, å gi leseren den skarpt sette situasjonen som kjennetegner en god fortelling.
Forlag: Gyldendal Norsk Forlag AS | Utgave: 1 utg. |
Språk: Norsk (Bokmål) | Sidetall: 93 |
ISBN: 9788205270619 | Vekt: 94 g |
Innbinding: Heftet | Utgitt: 2000 |
Veil. pris: 199 |
Kategori: Moderne litteratur, Noveller |
Serie: Semikolon |
Anmeldelser
«Jeg visste i hvert fall ikke at vi hadde et slikt fortellertalent gående løs her i landet. 26-åringen skriver som om han har levd minst fem lange liv, og gir til beste de tetteste øyeblikkene fra hvert av dem.»
«Til gjengjeld er en tre-fire av dem glitrende, så drevne i stil og fortellermåte at man sperrer øynene opp, kniper seg selv i armen og gir seg til å undres over om det virkelig kan være tale om litterær svenneprøve.»
«Ari Behn har påfallende mye å fortelle, og evner å gjøre det. Han foretar snitt inn i et mangfold av livssituasjoner og tilstander, og han belegger sine innsyn med sikker observasjonsevne.»
«Og som ild i tørt gress går allerede ryktet om boka. Blant anmeldere og lesere hviskes det, ikke uten grunn, om hans udiskutable kvaliteter, hans uovertrufne presisjon, hans tidskoloritt, hans sanselige bilder og hans nådeløse utleveringer av manndommen.»
«Finslepne og breddfulle av skarpe iakttagelser som disse korte stykkene er, så virker de likevel som en begynnelse, men en begynnelse som får novellemestere som Raymond Carver til å spøke i bakhodet, er ikke å forakte.»
«Måten han behandlar dette stoffet på, er likevel spesiell, kanskje fordi det miljøet han ofte fører lesaren inn i, er så reindyrka rølpete og lurvete. Alt er kontant og rått og usentimentalt, og som oftast ei sak mellom .oss gutta.. Dermed oppstår det eit spesielt .trøkk. og ein høg temperatur i språket, det er rett på sak, det er å vinne eller tape, det er å ta med seg det som er å hente frå biljardsalongar, frå barar og fotballbanar, og når det heile er over, har ein kanskje skjønt litt meir.
«Jeg visste i hvert fall ikke at vi hadde et slikt fortellertalent gående løs her i landet. 26-åringen skriver som om han har levd minst fem lange liv, og gir til beste de tetteste øyeblikkene fra hvert av dem.»
«Til gjengjeld er en tre-fire av dem glitrende, så drevne i stil og fortellermåte at man sperrer øynene opp, kniper seg selv i armen og gir seg til å undres over om det virkelig kan være tale om litterær svenneprøve.»
«Ari Behn har påfallende mye å fortelle, og evner å gjøre det. Han foretar snitt inn i et mangfold av livssituasjoner og tilstander, og han belegger sine innsyn med sikker observasjonsevne.»
«Og som ild i tørt gress går allerede ryktet om boka. Blant anmeldere og lesere hviskes det, ikke uten grunn, om hans udiskutable kvaliteter, hans uovertrufne presisjon, hans tidskoloritt, hans sanselige bilder og hans nådeløse utleveringer av manndommen.»
«Finslepne og breddfulle av skarpe iakttagelser som disse korte stykkene er, så virker de likevel som en begynnelse, men en begynnelse som får novellemestere som Raymond Carver til å spøke i bakhodet, er ikke å forakte.»
«Måten han behandlar dette stoffet på, er likevel spesiell, kanskje fordi det miljøet han ofte fører lesaren inn i, er så reindyrka rølpete og lurvete. Alt er kontant og rått og usentimentalt, og som oftast ei sak mellom .oss gutta.. Dermed oppstår det eit spesielt .trøkk. og ein høg temperatur i språket, det er rett på sak, det er å vinne eller tape, det er å ta med seg det som er å hente frå biljardsalongar, frå barar og fotballbanar, og når det heile er over, har ein kanskje skjønt litt meir.