Ved helt riktig måne : dikt
Forfattere: Annabelle Despard
Despard skriver særegent, med sprang som skaper overraskende sammenligninger, og et blikk som er lekende og skarpt. Balansert med et alvor beskriver hun sterke følelser på en overbevisende måte. Hennes dikt "Should you die first", ble i England i år kåret til et av de 50 beste kjærlighetsdikt utgitt de siste 50 år. Også denne samlingen har vakre og sterke dikt om kjærlighet og sorg.
| Forlag: Cappelen Damm AS | Utgave: 1 utg. |
| Språk: Norsk (Bokmål) | Sidetall: 65 |
| ISBN: 9788202456023 | Vekt: 139 g |
| Innbinding: Heftet | Utgitt: 2015 |
| Veil. pris: 399 |
Kategori: Moderne lyrikk (fra 1900 og fremover), Lyrikk av en forfatter |
Anmeldelser
"Ja, orda er vakre, strofene søkk inn, får meg til å smile, til å minnast, til å ta inn over meg det vesle stenket av vemod som ligg og vaker i bakgrunnen gjennom boka. "
"Ved helt riktig måne er en snerten bok, den beveger seg uanstrengt mellom korte dikt som beskriver en slags hurtigevolusjon og fødsler, til natur- og dyreskildringer, og avslutter med en suitesørgedikt etter tapet av en livsledsager. Tonen er preget av livserfaring og en formet verdensanskuelse. Diktene er billedsterke og enkle, med plass til det muntre og underfundige."
"Hjå Annabelle Despard finst språkleg intelligens som hjå Ernst Orvil, eit levt liv som hjå Annie Riis, ei gløgg oppfinnsemd ein stundom saknar i norsk poesi."
"Ja, orda er vakre, strofene søkk inn, får meg til å smile, til å minnast, til å ta inn over meg det vesle stenket av vemod som ligg og vaker i bakgrunnen gjennom boka. "
"Ved helt riktig måne er en snerten bok, den beveger seg uanstrengt mellom korte dikt som beskriver en slags hurtigevolusjon og fødsler, til natur- og dyreskildringer, og avslutter med en suitesørgedikt etter tapet av en livsledsager. Tonen er preget av livserfaring og en formet verdensanskuelse. Diktene er billedsterke og enkle, med plass til det muntre og underfundige."
"Hjå Annabelle Despard finst språkleg intelligens som hjå Ernst Orvil, eit levt liv som hjå Annie Riis, ei gløgg oppfinnsemd ein stundom saknar i norsk poesi."