Vekten av vindblåste trær : dikt
Forfattere: Thomas Marco Blatt
Etter flere romaner vender Thomas Marco Blatt tilbake til poesien. Vekten av vindblåste trær kretser om barndomsvennen, fotballspilleren, dykkeren. I noen år er han sentral i omgangskretsen, han er hjertet Les mer... og han er hjernen. Og så, plutselig eller gradvis er han ikke det lenger. Vekten av vindblåste trær er en diktsamling om vennskap og felleskap, om ensomhet og brudd, om festene, reisene, fedrene og lengten etter verden.| Forlag: Gyldendal Norsk Forlag AS | Utgave: 1 utg. |
| Språk: Norsk (Bokmål) | Sidetall: 69 |
| ISBN: 9788205596610 | Vekt: 123 g |
| Innbinding: Heftet | Utgitt: 2024 |
| Veil. pris: 299 |
Kategori: Moderne lyrikk (fra 1900 og fremover), Lyrikk av en forfatter |
Anmeldelser
«Fire grunner til å lese Thomas Marco Blatt. Et punktvis forsøk på å forstå hva som gjør poetens nye bok om sorg, vennskap og utenforskap briljant. Noen ganger er en bok så god at anmeldelsen kan komme til å minne om hyllester som hører mer hjemme blant forbrukeranbefalinger. I slike tilfeller kan kritikeren bli fristet til å for en gangs skyld la seg inspirere av ukompliserte klikksaker og «innhold» skapt av begeistrede påvirkere. Ja, når innvendinger knapt finnes, hvorfor ikke presentere Thomas Marco Blatts nye diktsamling med en listeartikkel? For eksempel kan anmelderen punkt for punkt prøve å sette fingeren på hva som gjør Vekten av vindblåste trær suveren. […] Kanskje jeg fabler. Men så inviterer da også Blatts nye diktsamling til det. Skiftene frem og tilbake mellom passasjer fra førstepersonens ytre hverdag, fortellinger, uklare minner, mareritt og drømmer er elegante, nesten umerkelige, og bidrar til at Vekten av vindblåste trær blir til nettopp det: en drøm av en bok. På minst to måter.»
«Når forsvann han som tok livet sitt? Var han her, eller var han allereie halvt vendt vekk frå verda? Gripande og samstundes stor kunst.»
«Diktene […] oppleves særdeles sammenlenket. Dette er prosadikt som går stille og smidig for seg, uten å gå på bekostning av verken klang eller poetisk kraft. Det er særlig det stemningsfylte i det lavmælte hos diktene til Thomas Marco Blatt som får meg til å glede meg over at han har kommet tilbake til poesien.»
«Overgangene mellom drømmer og faktiske hendelser i dikta skaper en opplevelse av noe flytende. På samme måte lar Blatt trær og koraller forveksles og speile hverandre, så overgangen mellom skog og korallrev blir glidende. Det gjør at Vekten av vindblåste trær har en suggererende kraft som en slags malstrøm, hvor vi ikke kan verne oss fra den heftige sorgen.»
«Et utsøkt langdikt om vann og vennskap, kriger og knödel, familie og fotball. Som å bli ømt trøstet på et språk du ikke visste at du kunne.»
«Fire grunner til å lese Thomas Marco Blatt. Et punktvis forsøk på å forstå hva som gjør poetens nye bok om sorg, vennskap og utenforskap briljant. Noen ganger er en bok så god at anmeldelsen kan komme til å minne om hyllester som hører mer hjemme blant forbrukeranbefalinger. I slike tilfeller kan kritikeren bli fristet til å for en gangs skyld la seg inspirere av ukompliserte klikksaker og «innhold» skapt av begeistrede påvirkere. Ja, når innvendinger knapt finnes, hvorfor ikke presentere Thomas Marco Blatts nye diktsamling med en listeartikkel? For eksempel kan anmelderen punkt for punkt prøve å sette fingeren på hva som gjør Vekten av vindblåste trær suveren. […] Kanskje jeg fabler. Men så inviterer da også Blatts nye diktsamling til det. Skiftene frem og tilbake mellom passasjer fra førstepersonens ytre hverdag, fortellinger, uklare minner, mareritt og drømmer er elegante, nesten umerkelige, og bidrar til at Vekten av vindblåste trær blir til nettopp det: en drøm av en bok. På minst to måter.»
«Når forsvann han som tok livet sitt? Var han her, eller var han allereie halvt vendt vekk frå verda? Gripande og samstundes stor kunst.»
«Diktene […] oppleves særdeles sammenlenket. Dette er prosadikt som går stille og smidig for seg, uten å gå på bekostning av verken klang eller poetisk kraft. Det er særlig det stemningsfylte i det lavmælte hos diktene til Thomas Marco Blatt som får meg til å glede meg over at han har kommet tilbake til poesien.»
«Overgangene mellom drømmer og faktiske hendelser i dikta skaper en opplevelse av noe flytende. På samme måte lar Blatt trær og koraller forveksles og speile hverandre, så overgangen mellom skog og korallrev blir glidende. Det gjør at Vekten av vindblåste trær har en suggererende kraft som en slags malstrøm, hvor vi ikke kan verne oss fra den heftige sorgen.»
«Et utsøkt langdikt om vann og vennskap, kriger og knödel, familie og fotball. Som å bli ømt trøstet på et språk du ikke visste at du kunne.»